Folat (folsyre) er et vannløselig B-vitamin som er nødvendig for normal celledeling, og viktig for dannelsen av røde blodceller og proteiner. Alle kvinner i fertilalder i alder 18 til 60 år anbefales et daglig inntak av 400 mcg folat, enten via kosten eller via ekstra tilskudd. Ekstra folattilskudd anbefales minimum en måned før graviditet ut graviditetens første 12 uker (1. Trimester).

 

Når du er gravid vil du trenge omtrent dobbelt så mye folat som ellers. Mangel på folat før og under svangerskapet kan føre til ryggmargsbrokk (nevralrørsdefekt) og mangelfull utvikling av hjernen hos fosteret. Nevralrøret formes og lukkes helt i starten av graviditeten. Dette skjer allerede 2-3 uker etter etter befruktning. Det anbefales derfor folattilskudd med 400 mcg pr. døgn så tidlig som mulig, senest en måneds før mulig befruktning og ut første trimester i graviditeten. Dette er et minimum og skal tas i form av ekstra tilskudd. Etter første trimester og ut gravditeten skal du sørge for et daglig inntak av minst 400 mcg folat, da enten via kosten eller tilskudd.

 

For ammende er anbefalingen et totalt inntak pr. dag på 400 mcg. Som for alle andre kvinner i fertil alder er det viktig at den ammende kvinnen opprettholder sin kroppsreserve med folat, spesielt med tanke på en mulig ny graviditet etter opphør av amming. I og med at den ammende kvinnen tilfører spedbarnet betydelige mengder folat gjennom morsmelken trenger hun faktisk mer folat enn andre ikke-gravide kvinner i fertil alder for å være i balanse mht. folat. Dette er nok også bakgrunnen for at Mattilsynet gir dispensasjon til kosttilskudd som inneholder 400 mcg folat beregnet nettopp for ammende. Dispensasjonen er nødvendig fordi det ikke er samsvar mellom myndighetenes anbefalte totale inntak av folat og maksimumsgrensen angitt i gjeldende Forskrift om Kosttilskudd (200 mcg pr. dag).

Folat får man via kosten ved å spise matvarer som spinat, brokkoli, grønne blad-grønnsaker, appelsin, melk, og kornprodukter. Folat er nødvendig for syntese av DNA og dermed celledeling.

Svangerskapet og ammeperioden er krevende for kvinnen. Kroppens lagre tappes, og det er ekstra viktig å sørge for daglig inntak iht. anbefalingene for å ivareta både mors og barnets behov. For mange kan det under graviditeten og ammeperioden være vanskelig å få et kosthold som er variert nok og dermed tilstrekkelig inntak hver dag. Dette kan komme av f.eks. kvalme eller andre plager. I tillegg til dette kommer en hyppigere bruk av kurer og dietter som en trend som påvirker mangfoldet i kostholdet3. Personer fra andre land, med andre vaner har ofte et annet kosthold. Man ser en økende tendens til mangler av sentrale vitaminer og mineraler hos disse. For disse blir daglig tilskudd ekstra viktig for å sørge for oppnåelse av anbefalte mengder.

MorOgBarnProdukter
Lifeline Care Gravid og Lifeline Care Ammende inneholder de anbefalte vitaminer, mineraler og Omega-3 for gravide og ammende skal hver dag. Trygt og enkelt.

 

Ryggmargsbrokk / nevralrørsdefekt

Ryggmargsbrokk er en medfødt skade på ryggvirvlene, og oppstår tidlig i svangerskapet. Vanligvis ligger ryggmargen beskyttet i et ”rør” av rygghvirvler. Men av og til skjer det at noen av ryggvirvlene ikke utvikles fullt ut, – i stedet for å lukke seg til en ring som ryggmargen kan gå gjennom, stopper de på halvveien og forblir åpne. Da kan ryggmargen komme ut av de åpne virvlene. Det er dette som er ryggmargsbrokk.

Hvilke utslag dette får, er avhengig av hvor mange virvler som er åpne, og hvor disse sitter, dvs. om de sitter lavt eller høyt på ryggen. De aller fleste som har ryggmargsbrokk, får også hydrocephalus (vannhode). Spinalvæske hoper seg opp i hjernens hulrom (ventrikler) og dreneres ikke som den skal. Dette behandles ofte med å operere inn en shunt, dvs. et rør som drenerer overflødig spinalvæske fra hodet til hjertet eller bukhulen, hvor det forsvinner av seg selv. For noen er dette nokså problemfritt. Omtrent 60 gravide kvinner bærer på barn med nevralrørsdefekt hvert år. Man regner med at antallet kan halveres dersom alle kvinner har nok folat i kroppen ved unnfangelsen.

 

  1. Kilde Helsedirektoratet: Publikasjon ’Anbefalinger om kosthold, ernærings og fysisk aktivitet’
   (helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet/Sider/default.aspx)
 
2 Kilde: Norsk Helseinformatikk.: Graviditetsoraklet.
   (http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/livsstil/folat-og-graviditet-4908.html?page=2)
 
3 Artikkel fra Jordmorforbundet gjengitt i Aftenposten.
     (http://www.aftenposten.no/helse/–Slanking-har-nadd-helt-til-livmoren-7677345.html)